liktor
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; liktoren, liktorer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
liktoren
ubestemt form flertall
liktorer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[li´ktor], flertall [likto:´rər]
ETYMOLOGI
fra latin lictor, trolig avledet av legare 'binde
(sammen), knytte (sammen)', ettersom liktorene bar
på fasces (kvister som var bundet sammen)
BETYDNING OG BRUK
om forhold i antikkens Roma
rettstjener, livvakt hos en av de høyere romerske embetsmenn
SITAT
-
i spissen red Agrippas standardbærer, så kom liktorene marsjerende og dernest han selv til hest som imperator