liebhaber
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; liebhaberen, liebhabere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
liebhaberen
ubestemt form flertall
liebhabere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[li:´bhabər]
ETYMOLOGI
fra tysk Liebhaber, avledet av lieb haben 'ha kjær;
like'
BETYDNING OG BRUK
litterært
person som er villig til å betale godt for en bestemt
gjenstand eller type av gjenstander (ofte samler eller kjøper)
EKSEMPEL
-
være en pasjonert liebhaber av gammel kunst
SITATER
-
kaffen [ble] inddraget og erstattet med te for libhabere| for dem som ønsket det
-
på auksjon kan prisene variere kraftig, alt etter hvor mange liebhabere det sitter i salen(Økonomisk Rapport 1999/nr. 1 LBK)
-
Axelsen hadde gitt henne et svaleskjelett. Nei, ikke gitt, men forært, det ble overrakt, høytidelig, fra en liebhaber til en annen