Det Norske Akademis Ordbok

liberaler

liberaler 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; liberaleren, liberalere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
liberaleren
ubestemt form flertall
liberalere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[libəra:´lər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av liberal med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
politikk
 person som forfekter en liberal ideologi
; person som tilhører et parti som er og/eller kaller seg liberalt
SITATER
  • Parlamentets engelske liberalere
     (Kringsjaa XIII/681)
  • den … pietistiske lekmannsbevegelsen og grundtvigianerne var potensielle støtter for liberalerne og rasjonalistene i Venstre
     (Per Amdam Bjørnstjerne Bjørnson I 460 1993)
  • han kalte seg selv en holdningsløs liberaler, men greide ikke å skjule at han var en pedant med et puritansk vesen
     (Karsten Alnæs Kom kjærlighet 129 1983)
  • [Selma Lagerlöf] var aktiv i kampen for kvinners stemmerett og en organisert liberaler livet ut
     (Stein Ringen Fortellingen om Skandinavia 346 2024)