Det Norske Akademis Ordbok

lettvekter

lettvekter 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; lettvekteren, lettvektere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
lettvekteren
ubestemt form flertall
lettvektere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[le´t:-], [le`t:-]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av lettvekt med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
idrett
 bryter eller bokser som tilhører lettvektsklassen
muntlig
 person som mangler åndelig, faglig tyngde eller autoritet
EKSEMPEL
  • han er en åndelig lettvekter
SITATER
  • om film
     
    en ironisk lettvekter
     (Oddvar Foss Antonioni 134 1972)
  • du skal vel ikke dra [de] gamle, sure greiene om at kvinnelige forfattere blir oversett og usynliggjort, eller lest som lettvektere?
     (Tove Nilsen Skrivefest LBK 2005)
muntlig
 lettvektsmotorsykkel
SITATER
  • lettvekterens konstruktør … synes å ha vært inspirert av den onde selv
     (Einar Rose Ingen rose uten torner 58 1954)
  • 16-åringer kan fortsatt få kjøre «lettvektere»
     (Morgenbladet 1955/131/8/3–4)