Det Norske Akademis Ordbok

lerke

Likt stavede oppslagsord
lerke 
substantiv
BØYNINGen; lerken, lerker
UTTALE[læ`rkə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt lævirki; trolig lånord; jf. middelnedertysk lēwerke, lēwerike, gammelengelsk láwerce, lǽwerce
BETYDNING OG BRUK
1 
zoologi
 fugl i lerkefamilien
 | jf. fjell-lerke, topplerke, trelerke
1.1 
sanglerke
SITAT
  • [jeg] stirret etter lerka som lå på vinden og sang for full hals
     (Ole Robert Sunde Langsom marmor 104 2022)
UTTRYKK
blid/glad som en lerke
 (med tanke på fuglens livlige sang)
strålende blid, glad
 | jf. blid som en leke
  • jf.
     
    da de våknet på søndag, hadde Ask små øyne og tømmermenn. Hun derimot var frisk som en lerke
     (Agnar Mykle Lasso rundt fru Luna 268 1954)
  • lyslett som en skårunge og blid som en lerke
     (Gunnar Staalesen De døde har det godt LBK 1996)
  • han er glad som en lerke
     (Erlend Loe Fvonk LBK 2011)
frisk som en lerke
2 
overført
2.1 
munter, sprudlende (ung) kvinne
SITAT
  • du skulde bare vide, hvor mange udgifter vi lærker og ekorne har, Torvald
     (Henrik Ibsen Et dukkehjem 14 1879)
     | replikk av Nora, men henspilling på Torvalds kjælende tiltaleformer til henne
2.2 
foreldet, spøkefullt, nedsettende
 ung pike
; ung jente
; pikebarn
 | jf. kammerlerke