Det Norske Akademis Ordbok

leirete

leirete 
adjektiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLleirete
flertall
leirete
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[læi`rətə]Uttale-veiledning
VARIANTERleiret (skjult lerete, leret)
ETYMOLOGI
avledet av leire med suffikset -ete
BETYDNING OG BRUK
1 
leirholdig
; leirblandet
EKSEMPEL
  • leirete jord
SITATER
  • en leret elv
     (Henrik Ibsen Samlede verker V 412)
  • jøklens aa, som snor sig leret grøn
     (Hans E. Kinck Driftekaren 42 1908)
  • jorden udenfor [er] ganske vaad og leret
     (Lys og Skygge 1908/nr. 9/8 Kristian F. Biller)
     | fra fortellingen «Manden med Jernmasken»
  • bekkens lerete kant
     (Margrethe Munthe Kom skal vi synge 87)
     | i «Om våren»
  • et leirete område
     (Dag Solstad 25. september-plassen 118 1974)
2 
tilsmurt, tilsølt med leire
SITATER
  • Inger satt ved dreieskiven. Vinket til henne med leirete, blå armer
     (Liv Køltzow Hvem har ditt ansikt? 56 1988)
  • jeg stirret på de leirete støvlene og kom plutselig til å tenke på at de måtte ha avsatt utallige spor på gulvet i sommerhuset
     (Halvard Foynes Det begynneraktige ved mennesket LBK 2001)