leif
substantiv
BØYNINGen; leifen, leifer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
leifen
ubestemt form flertall
leifer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[læif]
ETYMOLOGI
ombytting av første og siste bokstav i feil
BETYDNING OG BRUK
muntlig, spøkefullt
feil
SITAT
-
noen tekniske leifer må du regne med å støte på(Adresseavisen 18.03.2009/8)