Det Norske Akademis Ordbok

legislatur

legislatur 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; legislaturen, legislaturer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
legislaturen
ubestemt form flertall
legislaturer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[legislatu:´r]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra engelsk legislature; jf. legislativ (adjektiv)
BETYDNING OG BRUK
om eldre eller utenlandske forhold
 lovgivende forsamling
; lovgivende myndighet
SITATER
  • C.J. Hambro Taler 46 1931
  • byen [til mormonerne] blev anerkjent av legislaturen og fikk privilegier
     (A-magasinet 20.09.1928/11)