laupe verb MODERAT BOKMÅLlaupte, laupt, lauping preteritum laupte perfektum partisipp laupt verbalsubstantiv lauping FULL BOKMÅLSNORM UTTALE[læu`pə] ETYMOLOGI av norrønt hlaupa; se løpe BETYDNING OG BRUK dialektalt, om visse hunndyr løpe i brunsttiden ; ha løpetid SITAT han kjente til at tisper sjelden ga seg til å laupe (Mikkjel Fønhus Under Skagsnuten 56 1973)
