Det Norske Akademis Ordbok

lauge

lauge 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLlauget, lauget, lauging
preteritum
lauget
perfektum partisipp
lauget
verbalsubstantiv
lauging
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[læu`gə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt lauga 'bade, vaske'; jf. laug
BETYDNING OG BRUK
1 
refleksivt
 
lauge seg
 dialektalt eller arkaiserende
 bade seg
SITATER
  • nu skulde han klæde sig nøgen og gaa ned i kjedelen … og lauge sig vel der
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 232 1879)
  • laug jer i Ollevandet
     (Thomas Krag Ada Wilde 130 1896)
  • [han] lauget sig naar han var oppe ved fjeldvandet
     (Knut Hamsun Markens Grøde I 266 1917)
  • før hun naade at faa lauget sig, saa kom hun som skulde bli værmor hendes ditind
     (Sigrid Undset Kransen 72 1920)
     | jf. værmor
2 
poetisk
 gjøre ren
SITAT
  • [de våte vinder har] lauget min luft herinde
     (Olaf Bull Nye digte 38 1913)