lapp
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; lappen, lapper 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
lappen
ubestemt form flertall
lapper
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[lap:]
ETYMOLOGI
av norrønt lappir (flertall); trolig fra finsk; jf. finsk lappalainen, grunnbetydning 'person fra Lappi', til Lappi 'Lappland'
BETYDNING OG BRUK
1
foreldet, oppfattes nå støtende
SITATER
-
nordmænd, finner, russer, kareler og lapper deltage i disse vandinger og i denne fiskebedrift
-
lappen er ikke som sin røde bror i Amerika det absolute dødsdømte offer for civilisationen
-
de høye kinnbena viste at det kunne være både lapp og kven i henne