Det Norske Akademis Ordbok

lanter

lanter 
substantiv
BØYNINGen; lanteren
UTTALE[la´nt(ə)r]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
forkortet form av engelsk lanterloo, fra fransk lanturlu, lanturelu, grunnbetydning 'prat, vrøvl'
BETYDNING OG BRUK
om eldre forhold, kortspill
 spill for 3–6 personer (hvor spillerne har 5 kort hver)
 | jf. bøddelspill
SITAT