lanter
substantiv
BØYNINGen; lanteren 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
lanteren
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[la´nt(ə)r]
ETYMOLOGI
forkortet form av engelsk lanterloo, fra fransk lanturlu, lanturelu, grunnbetydning 'prat, vrøvl'
BETYDNING OG BRUK
om eldre forhold, kortspill
spill for 3–6 personer (hvor spillerne har 5 kort
hver)
| jf. bøddelspill
SITAT
-
undres paa hvad utsikter det er til en liten lanter?(Knut Hamsuns brev V 131)