Det Norske Akademis Ordbok

lansett

lansett 
substantiv
BØYNINGen; lansetten, lansetter
UTTALE[lanse´t:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk lancette, diminutiv av lance 'lanse'
BETYDNING OG BRUK
medisin
 tveegget, tynnbladet, liten kniv, især brukt til å snitte i huden for å ta blodprøver eller for å vaksinere
SITAT
  • Carouy sendte en venn avgårde med det opdrag å kjøpe en lansett, noget kokain og en hypodermisk sprøite
     (A-magasinet 02.03.1929/15)