Det Norske Akademis Ordbok

langsynt

langsynt 
adjektiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLlangsynt, langsynte
nøytrum
langsynt
flertall
langsynte
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd avledet av syn
BETYDNING OG BRUK
1 
især om øye eller person
 som ser godt på lang avstand, men dårlig på kort avstand pga. nedsatt akkommodasjon, tilpasningsevne (i øyet)
 | jf. overlangsynt
; til forskjell fra nærsynt
SITATER
  • fruen tog brevet og holdt det lidt langsynt ud fra sig
     (Jonas Lie Dyre Rein 18 1896)
  • [på høyfjellet] ser hans langsynte øie skarpt hver form
     (Jens Thiis Norske malere og billedhuggere I 214 1904)
  • [hun] glante langsynt utover sjøen
     (Johan Falkberget Vidden 112 1910)
  • de andre to blev rent forstøkt over saa langsynt hun var, der kunde dra kjendsel paa ham i den avstand
     (Regine Normann Riket som kommer 20 1915)
  • de gamle er langsynte og de unge skarpsynte
     (Terje Stigen Ved foten av kunnskapens tre 118 1986)
  • den gamle var alt blitt så langsynt at bokstavene ble borte under øynene på ham
     (Bergljot Hobæk Haff Attentatet 44 2004)
  • substantivert
     
    nærsynte bruker glass som hjelper dem til å se ting som er langt unna. Langsynte bruker glass som hjelper dem til å se ting på nært hold
     (Guro Barstad Corneliussen og Svend Kristian Eidsten (red.) Naturfag 6 158 2022)
2 
overført
 som har blikket (tanken) rettet langt bort, mot fjerne mål
 | jf. fjernsynt
SITATER
  • en digter hører af naturen til de langsynte
     (Henrik Ibsen Samlede verker XV 395)
  • al menneskets langsynte søgen
     (Nils Kjær Samlede Skrifter III 195)
  • [Jonas Lie] hadde funnet sin vei og sitt eget stillferdige mot; når det gjaldt slike ting [som kunstens frihet og et liberalt samfunnsideal] var han langsynt, fjernsynt
     (Ronald Fangen Dagen og veien 223 1934)