langobard
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; langobarden, langobarder 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
langobarden
ubestemt form flertall
langobarder
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[laŋgoba´r-d]
ETYMOLOGI
fra middelalderlatin langobardus 'en som bærer langt skjegg (eller som er væpnet med
lang stridsøks)'; jf. lombard
BETYDNING OG BRUK
person som hører til en vestgermansk stamme som i folkevandringstiden
slo seg ned i det nåværende Nord-Italia
SITATER
-
Ella, den fordrukne longobard
-
akkurat som Frankrige, Lombardiet, Andalusien, Katalonien og England er de erobrende teutoners navne: franker, longobarder, vandaler, goter, alaner og angler(Kringsjaa 1896/7/846)
-
hordene fra nord, goter og longobarder(A-magasinet 31.03.1927/20 Ejlert Bjerke)| fra artikkel om Via Appia
-
ved sin beliggenhet var byen prisgitt de forskjelligste folkeslag og stammer som dro gjennom området, hunere, langobarder, slavere og avarer