Det Norske Akademis Ordbok

landsvist

landsvist 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
etter norrønt landsvist; annet ledd vist; jf. husvist, bovist
BETYDNING OG BRUK
om norske middelalderforhold
 kongens tillatelse til at en som var dømt fredløs, ukrenket kunne oppholde seg i landet
SITATER
  • noen ganger kan det hende at kongen gir en drapsmann landsvist etter bønn fra høvdinger eller andre gode menn
     (Jo Rune Ugulen Kristiansen (oversetter) Magnus Lagabøtes landslov 75 2024)
  • Erlend … bad om landsvist for ham
     (Sigrid Undset Husfrue 343 1921)
  • endda hadde ikke Olav faat grid og landsvist i Norge
     (Sigrid Undset Olav Audunssøn i Hestviken I 216 1925)