Det Norske Akademis Ordbok

landslov

landslov 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
om forhold i middelalderen, især om den eldste norske og svenske landsgyldige lovbok fra henholdsvis 1274 og ca. 1350, som avløste landskapslovene
 alminnelig lov, felles for et helt land
EKSEMPEL
  • Magnus Lagabøtes landslov
SITATER
  • hvis to fattige gifter seg etter landslovene, og formuen deres vokser, da skal den som lever lengst, ha to tredjedeler i jordeiendom og løsøre
     (Jo Rune Ugulen Kristiansen (oversetter) Magnus Lagabøtes landslov 93 2024)
  • gudsloven [dvs. den katolske kirkeretten] er ikke slik som landslov i dette
     (Sigrid Undset Kransen 178 1920)
     | jf. gudslov, kanonisk rett
  • landsloven fra 1270-årene
     (A-magasinet 02.09.1933/8 Ingebret Aas)
  • kongen spurte: «Mener kapellmagisteren at jeg skal begynne å arbeide med en ny, stor landslov?» «Om ikke en landslov, så en ny kristenrett.»
     (Ove Røsbak Margrete, Nordens dronning 138 2002)