Det Norske Akademis Ordbok

landsforræderi

landsforræderi 
substantiv
MODERAT BOKMÅLet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd forræderi
BETYDNING OG BRUK
forbrytelse mot et lands, en stats selvstendighet og sikkerhet
 | jf. høyforræderi
SITATER
  • for dommerne var landsforræderiet det avgjørende ved domsavsigelsene
     (Asta Graah Bolander Renæssancens Florens 194 1927)
  • strengt tatt var jo en slik melding [om militære hemmeligheter] landsforræderi
     (Trygve Width Eventyrlyst 153 1944)
  • såvel under Første verdenskrig som i Weimartiden og under Hitlerregimet stiller de seg spørsmålet om hvor grensen går mellom landsforræderi og statskupp, mellom tyrannmord og landsforræderi
     (Samtiden 1992/10)
  • en ilter Knut Hamsun, som hadde beskyldt Bjørnson for nærmest å ha begått landsforræderi
     (Ingar Sletten Kolloen Svermeren 384 2003)