Det Norske Akademis Ordbok

landsfolk

landsfolk 
substantiv
MODERAT BOKMÅLet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
av (eller etter) norrønt landsfolk
BETYDNING OG BRUK
SITAT
  • mine [Hellig Olavs] egne landsfolk drev mig fra mit odelsrike
     (Sigrid Undset Husfrue 133 1921)
1.1 
mest dialektalt eller arkaiserende
 folk som bebor et land
; landets innbyggere
SITATER
  • den er sannelig i stor fare hos Gud som ikke med fullkommen kjærlighet og frykt styrker dem i sin makt som Gud har skikket til det, når de bærer så stor omsorg for hele landsfolket og så stort ansvar overfor Gud
     (Jo Rune Ugulen Kristiansen (oversetter) Magnus Lagabøtes landslov 50 2024)
  • de store vanskeligheter som kom over landsfolket ved det at kongen i de sidste aar neppe hadde været indenfor Norges grænser
     (Sigrid Undset Husfrue 437–438 1921)
folk fra landsbygda
 | til forskjell fra byfolk
SITATER
  • denne forstmesteren … prekte og holdt foredrag om at landsfolk aldri skulle kjøpe noe i byen, men gjøre all sin redskap sjøl, som i gamle dager
     (Johan Bojer Vår egen stamme (1960) 139)
  • der kan ennu foran en helg være trafikk av lapper og landsfolk dernede
     (Cora Sandel Barnet som elsket veier 68)