Det Norske Akademis Ordbok

landmine

landmine 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
militærvesen
 mindre mine, sprenglegeme som (i stort antall) legges ut eller graves ned i terrenget, hvor de detoneres av passerendes trykk, støt, trekk i snubletråd e.l., som forsvar mot fiendtlig fremrykning
 | til forskjell fra havmine, sjømine
EKSEMPEL
  • området ble avsperret med landminer
SITATER
  • skyflene som ble brukt nu under krigen til å rote fram landminer med
     (Aksel Sandemose Alice Atkinson og hennes elskere 157 1949)
  • landminer blir funnet hver dag
     (Drammens Tidende 1967/133/3/2)
  • etter hvert ble en mengde forskjellige eksplosiver utviklet, det være seg sjø- og landminer, splintbomber, håndgranater og kinaputter
     (Thure Erik Lund Zalep 115 1996)
  • våre landminer hadde drept et boerektepar og deres to småbarn
     (Bergljot Hobæk Haff Den guddommelige tragedie 382 1989)
  • overført
     
    hele huset var fullt av landminer hvor hun enn satte foten
     (Herbjørg Wassmo Hudløs himmel 105 1986)
     | muligheter for ufred, sammenstøt