lammelse
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; lammelsen, lammelser 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
lammelsen
ubestemt form flertall
lammelser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[la`m:(ə)lsə]
BETYDNING OG BRUK
1
manglende (eller nedsatt) evne til å trekke sammen en
muskel og utføre en bevegelse
EKSEMPEL
-
midlertidig, permanent lammelse
SITATER
-
en lammelse af hukommelsen som mindst strækker sig en 24 timer(Lys og Skygge 1908/nr. 10/16 Kristian F. Biller)| fra historien «Den stjaalne Ballon»
-
konsekvensene av ryggmargsbrokk kan være lammelser i beina og dårlig fungerende blære- og tarmfunksjon(Tore Henriksen I mors liv LBK 2010)
2
overført
manglende evne til å handle eller fungere
EKSEMPEL
-
politisk lammelse