laive
verb
BØYNINGlaivet, laivet, laiving 
preteritum
laivet
perfektum partisipp
laivet
verbalsubstantiv
laiving
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[lai`və]
ETYMOLOGI
avledet av laiv
BETYDNING OG BRUK
drive med laiv, en form
for improvisert dramatisering uten publikum
SITAT
-
da jeg begynte å laive da jeg var rundt 12 år, så var en del av det skogen og naturen – men også en lengsel etter en større mening, en rolle å spille i universet – noe magisk(Oppland Arbeiderblad 28.07.2020/22)