Det Norske Akademis Ordbok

laisere

laisere 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLlaiserte, laisert, laisering
preteritum
laiserte
perfektum partisipp
laisert
verbalsubstantiv
laisering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[la-ise:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet med suffikset -isere av middelalderlatin laicus (adjektiv, jf. leg) eller laicus (substantiv) 'legmann'; jf. tysk laisieren, fransk laïciser
BETYDNING OG BRUK
om katolske forhold, især i perfektum partisipp eller som verbalsubstantiv
 oppheve klerikal status, prestestatus for biskop, prest, diakon (etter ønske eller som straff)
; løse fra ordinasjonsløftene
EKSEMPEL
  • laiserte prester