Det Norske Akademis Ordbok

lader

Likt stavede oppslagsord
lader 
substantiv
BØYNINGubøyelig
UTTALE[la:`dər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
dansk form lader, flertall av gammeldansk ladh, ladhæ, trolig fra middelnedertysk lāt, lāte 'adferd, geberde'; jf. svensk later; tilsvarer norrønt lát 'adferd' (bare i genitiv og dativ flertall), jf. arkaiserende form later; samme ord som låt
BETYDNING OG BRUK
litterært
 måte å te seg på
; manerer
; takter
; geberder
SITATER
  • affekterte lader
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker I 187)
  • [være] ens i lader og klædsel
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 75)
  • jf.
     
    han pleiede at tage forvarsler af fuglenes lader
     (Rudolf Muus Olaf Trygvessøns Helteliv 2 88 1899)
  • den anden maatte siges at være finere i sine ord og lader
     (Benoni 50 1908)
  • hun traadte frem med høviske og vakre lader
     (Sigrid Undset Fortællingen om Viga-Ljot og Vigdis 78 1909)
  • det var jo makeløst for menneskene paa jorden og for himlens fugler at se paa deres [skuespillernes] gang og deres klær og deres lader
     (Knut Hamsun Segelfoss By I 185 1915)
  • arkaiserende
     
    denne unge manden hadde lært kurteisi og høviske later
     (Sigrid Undset Korset 316 1922)
     | jf. kurteisi