Det Norske Akademis Ordbok

laban

laban 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; labanen, labaner
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
labanen
ubestemt form flertall
labaner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[la:´ban]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra nedertysk laban; trolig det bibelske personnavnet Laban (som i 1 Mos 28,2ff. fremstår som upålitelig og hensynsløs); betydning påvirket av andre nedertyske ord, bl.a. labben 'henge slapt'
BETYDNING OG BRUK
lømmel
; slubbert
SITATER
  • [Romarino Worse var] hvad han saa ud til – en laban, som brugte sin faders penge
     (Alexander L. Kielland Skipper Worse 78 1882)
  • sat han ikke her med lite grand på kistebunnen? Fredrik skulde arve det, labanen
     (Aksel Sandemose En sjømann går i land 165 1931)
  • [overfallet] utføres av femten mannlige labaner
     (Morgenbladet 1932/657/4/1–3)
  • dekksgutten, Augustus, en lang, fregnet, usund laban, hadde det verst
     (Max Mauser En hai følger båten 11 1939)