løvang
substantiv
BØYNINGen; løvangen, løvanger 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
løvangen
ubestemt form flertall
løvanger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[lø:´vaŋ]
VARIANTlevang
ETYMOLOGI
fra nederlandsk luiwagen, nedertysk leuwagen
BETYDNING OG BRUK
sjømannsspråk
børste til å vaske, skure med, med kort, tett bust (eller
dobbelt gumminal) og hull for skaft
SITATER
-
en levang uden skaft(Bergens Adressecontoirs Efterretninger 19.12.1877/3)
-
«løvang» med utskiftbar svamp(Bergens tidende 09.08.1989/45)