lån - Det Norske Akademis ordbok

lån

substantiv

MODERAT BOKMÅLet; lånet, lån

genus

nøytrum

ubestemt artikkel

bestemt form entall

lånet

ubestemt form flertall

lån

FULL BOKMÅLSNORM

UTTALE[lå:n]

ETYMOLOGI

av norrønt lán, samme ord som len; jf. låne

BETYDNING OG BRUK

det å låne(s)

| jf. utlån, hjemlån

EKSEMPEL

SITATER

UTTRYKK

gå på lån

lånes fra den ene til den annen

hæfterne har gaaet paa laan og laanlaan siden den kvæld de kom

(Knut Hamsuns brev I 444)

ha/få på lån

| ha/få til låns

låne

være på lån

| være til låns

være, bli lånt

spilleren var på lån fra en utenlandsk klubb
baaten hadde nok været ute paa laan inat

(Hans E. Kinck Sneskavlen brast II 290 1919)
poetisk

hun hadde fått livet til låns en stund

(Terje Stigen Katedralen LBK 1987)
dette stoffet [var ikke] mitt, men bare til låns

(Morten Harry Olsen Naken for leseren, naken for Gud LBK 1997)

noe som lånes

SITAT

poetisk

alt er gitt mennesket som lån. Alt er mitt og alle ting skal tas fra meg

(Karin Fossum Jeg kan se i mørket LBK 2011)

2.1

økonomi

(avtale, kontrakt om) lånt pengebeløp

| jf. boliglån, forbrukslån

EKSEMPLER

SITATER

et lån i sparebanken

(Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 46 1873)
hjem, som grundes på lån og gæld

(Henrik Ibsen Et dukkehjem 10 1879)
kan du yde mig et lån?

(Henrik Ibsen Rosmersholm 187 1886)
kvartals-tilbakebetaling av renter og avdrag på lån

(Stig Holmås Flukten fra kemneren LBK 1992)
lånet på kabrioleten hadde forfalt for en uke siden

(Jorun Thørring Tarantellen LBK 2007)
beløpet var ikke engang å anse som et lån. Det var en gave

(Ragnhild Nilstun Min lange reise ender her LBK 2007)