Det Norske Akademis Ordbok

køle

køle 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLkølet, kølet, køling
preteritum
kølet
perfektum partisipp
kølet
verbalsubstantiv
køling
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
dialektal uttaleform, av norrønt kola, avledet av kol; se kull, tilsvarer kulle
BETYDNING OG BRUK
1 
dialektalt
 | se kulle
2 
muntlig, i fast uttrykk
UTTRYKK
køle på
1 
kaste mer kull under dampkjele i dampmaskin på båt eller lokomotiv for å øke trykket
2 
overført, generelt
 ta sterkere i
; bruke sterkere virkemidler
  • vi skriver og skriver, alle mann. Og så helt tilslutt køler vi på med en liten politisk vri
     (Stein Mehren Den store frigjøringen 85 1973)
  • jeg forsøkte å legge litt ekstra sleng og fart i takten, køle på som det heter
     (Arild Nyquist R – Fortellinger for nordmenn 41 1977)
  • [Jon Michelet] har valgt å «køle på» for å få fram sin advarsel mot den russiske trussel i rett tid
     (Dagbladet 1978/302/2/5)
3 
muntlig
 skrive stygt og grisete
; rable
EKSEMPEL
  • han kølet utover hele arket