Det Norske Akademis Ordbok

kødde

kødde 
verb
BØYNINGkøddet, køddet, kødding
UTTALE[kø`d:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av kødd
BETYDNING OG BRUK
muntlig
 tulle
; tøyse
; surre
SITATER
UTTRYKK
kødde med
være ubehagelig mot
; provosere
; komme på kant med
  • Lars begynner å «kødde» med Sajjad
     (Khalid Hussain Pakkis 49 1986)
  • du kødder ikke med den nye lensmannsbetjenten
     (Kjetil Stensvik Østli Politi og røver LBK 2009)
  • ingen kødder med dama mi
     (Oliver Lovrenski Da vi var yngre 157 2023)
muntlig
 kløne
; klusse
; rote
SITAT
  • purken har kødda med lydfilene mine da de var her på ransaking
     (Brynjulf Raaen Den som brenner får svi LBK 2001)
UTTRYKK
kødde til
ødelegge (noe)
  • vi kødda til hele matforsyninga deres
     (Brynjulf Raaen Den som brenner får svi LBK 2001)
  • ikke kødd til sausen med de fikse ideene dine, bare la den godgjøre seg litt
     (Sverre Henmo Gutten til venstre 139–140 2005)