Det Norske Akademis Ordbok

kåren

kåren 
adjektiv
BØYNINGkårent, kårne
UTTALE[kå:`r(ə)n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
(sterk) perfektum partisipp av kåre
BETYDNING OG BRUK
1 
utvalgt
SITATER
  • jf., med svak partisippform
     
    kong Knud den stores kaarede sønneraad
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte I 85)
     | jf. sønneråd
  • er I til noget storværk kårne?
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 243)
2 
substantivert
 utvalgt person
SITATER
  • de kårne
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 236)
     | Herrens utvalgte
  • for mitt hjertes kårne falt mitt festningsverk
     (Herman Wildenvey Samlede Digte III 52)
  • [de] lo og skålte og ropte takk for sist og smeltet sammen med sine kårne til «Strangers in the Night»
     (Gerd Brantenberg Opp alle jordens homofile 60 1973)
UTTRYKK
folkets kårne
landets (dvs. Norges) folkevalgte
; stortingsrepresentantene
  • jf.
     
    Norges kaarne
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter II 249)
  • jf.
     
    her [på Karl Johans gate] luftet landets kårne seg etter timelange møter i Stortinget
     (Carl Just Carl Johans gate 12 1950)
  • først flyttet alma mater til Carl Johan, og noen år senere fulgte folkets kårne etter
     (Carl Just Carl Johans gate 167 1950)
     | jf. alma mater
  • når folkets kårne tar ferie og forlater Stortingsbygningen, har de i hvert fall sjansen til å ta desto større del i det levende livet
     (Sissel Rønbeck Tanker på tvers 72 1983)
  • fra denne høsten var [jeg] blant folkets kårne
     (Guttorm Hansen Etterkrigstid 33 1990)
  • selv om det er lenge siden all makt var samlet i Tingets haller, har de konstitusjonelle spilleregler alltid vært krystallklare: Stortinget og folkets kårne rager høyt og går foran det meste
     (Bergens Tidende 07.04.2011/34)
  • det nye utspillet fra kulturutvalget [viser] at folkets kårne kan vise fornuft
     (Demokraten 24.01.2013/5)