kyndel
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; kyndelen, kyndler 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kyndelen
ubestemt form flertall
kyndler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[çy`nd(ə)l]
ETYMOLOGI
av norrønt kyndill 'fakkel, lys'
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
fakkel
; (bunt av) spon, stikke(r) til å tenne opp med
SITAT
-
kyndler til at tænde op i kirkeovnene med