kyndel
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; kyndelen, kyndler 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kyndelen
ubestemt form flertall
kyndler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[çy`nd(ə)l]
ETYMOLOGI
via svensk kyndel, fra middelhøytysk kundel,
til latin cunila
BETYDNING OG BRUK
botanikk