kylpe
verb
BØYNINGkylpet, kylpet, kylping 
preteritum
kylpet
perfektum partisipp
kylpet
verbalsubstantiv
kylping
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[çy`lpə]
ETYMOLOGI
avledet av dialektalt kylp 'håndtak på trebøtte; trestav', av norrønt kilpr 'hank'
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
fiske med stang
SITATER
-
han sendte dem ut i kveldingen for at kjylpe sei
-
lyr og sei «kjølpes», d. v. s. man gaar efter den med tinnbeit og stang(Fædrelandsvennen 1930/158/3/2)