kybel
substantiv
BØYNINGen; kybelen, kybler 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kybelen
ubestemt form flertall
kybler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ky:´b(ə)l]
ETYMOLOGI
via tysk Kübel, fra middelalderlatin cupellus 'lite drikkekar', diminutiv til latin cupa 'kar'
BETYDNING OG BRUK
mest om eldre forhold
mindre trekar, brukt til frakt av bl.a. erts og ost