kvissel
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; kvisselen, kvisler 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kvisselen
ubestemt form flertall
kvisler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kvi´s:(ə)l]
ETYMOLOGI
av norrønt kvísl 'kløftet greip; arm, forgrening'
BETYDNING OG BRUK
1
(kløftet) gren, arm som en elv eller bekk danner i sitt
løp
EKSEMPEL
-
bekker og kvisler
2
dialektalt
liten tregaffel til å vinde opp fiskesnøre på