kvirrevitte
verb
BØYNINGkvirrevittet, kvirrevittet, kvirrevitting 
preteritum
kvirrevittet
perfektum partisipp
kvirrevittet
verbalsubstantiv
kvirrevitting
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kvirəvi´t:ə]
ETYMOLOGI
avledet av kvirrevitt
BETYDNING OG BRUK
sjelden
kvitre
SITAT
-
kvirrevitter jeg liksom fuglen(Arild Nyquist Dexter & dodater 52 1970)