kvinneelsker
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd elsker
BETYDNING OG BRUK
person, især mann, som er svært glad i, opptatt av kvinner
| jf. kvinnekjær
SITATER
-
selv en som ikke kunne kalle seg kvinneelsker, måtte umiddelbart få forkjærlighet for denne hvitkinnede jenta med de sjenerte brillene(Jon Michelet Aftensang i Alma Ata LBK 2003)
-
den berømte kvinneelskeren Casanova(Knut Stene-Johansen Forføreren 8 2011)