kvietiv
substantiv
BØYNINGet; kvietivet, kvietiver 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
kvietivet
ubestemt form flertall
kvietiver
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kvieti:´v]
ETYMOLOGI
jf. tysk Quietiv, engelsk quietive, til quiet 'rolig, stille' og senlatin quietivus (adjektiv)
BETYDNING OG BRUK
religiøst språk
noe som beroliger, trøster og trygger, særlig i spørsmålet
om frelse (og som dermed kan antyde at religiøse øvelser, frelsesbestrebelser
o.l. er overflødige)
| ofte til forskjell fra motiv
SITATER
-
medlidenheten som umiddelbar beroligelse, som kvietiv(Samtiden 1913/322 Reidar Mjøen)
-
[indremisjonsbevegelsens] religiøse kvietiv betyr ikke den religiøse hvile, men meget mer den religiøse aktivitet i oplevelser, stemninger og følelser(Norsk Kirkeblad 1917/nr. 2/20)
-
[Oxford-gruppen] fremstiller korset ikke så meget som kvietiv, trøstegrunn for den skyldbetyngede, men mere som motiv, beveggrunn til å bryte med synden(Nidaros 19.07.1935/4)
-
korset er ikke bare kvietiv, noe vi kan hvile ved. Det er også motiv, noe som driver oss(Dagen 20.02.1942/19)
-
de lutherske kristne er ensidig opptatt med kvietivet (trøsten og hvilen), og har glemt aktiviteten og ansvaret(Varden 24.12.1957/7)
-
tross de inntrengende formaninger til tålmodighet, er det ikke passivitet og kvietiv menigheten henvises til(Luthersk Kirketidende 1986/456)