kven
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; kvenen, kvener 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kvenen
ubestemt form flertall
kvener
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kve:n]
ETYMOLOGI
jf. norrønt kvænir, kvenir (flertall)
BETYDNING OG BRUK
1
om forhold i norrøn tid
person fra den innerste delen av Bottenviken
2
person av kvensk/finsk ætt i Nord-Norge (med kvensk som språk)
SITATER
-
klangen av de dombjeller, som kvenene i byen der øst brukte
-
en tilreisende svenske, som holdt opbyggelsesmøter særlig for kvenene på Elvebakken og i Kåfjord
-
den gang ble alle finner som ikke var samer, omtalt som kvener(Apollon 2008/nr. 2/45/3)
-
flere av de store pride-festivalene i Sápmi har … tematisert det å være skeiv og kven, og i 2020 ble det kvenske pride-flagget designet(Sannhet og forsoning. Grunnlag for et oppgjør med fornorskingspolitikk og urett mot samer, kvener/norskfinner og skogfinner 368 2023)