kveif
substantiv
BØYNINGen; kveifen, kveifer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kveifen
ubestemt form flertall
kveifer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kvæif]
ETYMOLOGI
etter norrønt kveif, omdannet av fransk coiffe 'en type lue eller annet hodeplagg'
BETYDNING OG BRUK
arkaiserende, om eldre forhold
en type lue eller annet (tettsittende) hodeplagg
SITAT
-
han hadde en glat staalhue paa, og under den en brun kveif, en uldhætte som sat tæt om ansigtet og laa ut over skuldrene