Det Norske Akademis Ordbok

kvantitet

kvantitet 
substantiv
BØYNINGen; kvantiteten, kvantiteter
UTTALE[kvantite:´t]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
innlånt; jf. tysk Quantität, fransk quantité, engelsk quantity, fra latin quantitas (genitiv quantitatis), til quantus 'hvor (stor, mye)'
BETYDNING OG BRUK
1 
mengde, størrelse (som egenskap)
; størrelse
; det at det er mye, mange av noe
SITATER
  • kvalitet er viktigere enn kvantitet. Teatrenes oppgave er ikke å utkonkurrere «Sound of Music»
     (Georg Johannesen Om den norske tenkemåten 258 1975)
  • det var nødvendig å supplere [møbel]utvalget en smule, både med hensyn til kvalitet og kvantitet
     (Øivind Hånes Å lyse som kullstift LBK 1993)
2 
vanligvis i flertall
 en bestemt mengde (av noe)
; kvantum
SITATER
  • der blev drukket umaneerlig [i selskapene], da baade han selv, hans fornævnte brødre og de fleste af hans omgangsvenner taalte store qvantiteter af viin
     (Conrad N. Schwach Erindringer af mit Liv indtil Ankomsten til Throndhjem 237)
  • han havde hver dag drukket store kvantiteter ribsvin
     (Kristian Elster Samlede Skrifter I 85)
3 
musikk
 en tones varighet
4 
fonetikk, språkvitenskap, metrikk
 en stavelses eller språklyds lengde
 | jf. vokalkvantitet