kvakker
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; kvakkeren, kvakkere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kvakkeren
ubestemt form flertall
kvakkere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kva`k:ər]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
1
muntlig, nedsettende
ufaglært person som påtar seg håndverksarbeid (og gir
seg ut for å være faglært)
SITATER
-
andre ganger har «kvakkere», dvs. outsidere, kvaksalvere, utført mindreverdig og stygt arbeid [i byggefaget](Dagbladet 1958/29/5/5)
-
endel håndverkerfag, som tømrer-, murer- og malerfagene, er spesielt utsatt for «kvakkere», folk som er frekke nok til å benytte yrkesbetegnelsen uten å ha utdannelse(Aftenposten 10.07.2000/16)
2
sjelden
svindler
SITAT
-
kvakkere og svindlere i millionærklassen [som] ikke betaler ett øre i skatt