Det Norske Akademis Ordbok

kuvlung

kuvlung 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; kuvlungen, kuvlunger
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kuvlungen
ubestemt form flertall
kuvlunger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ku`vloŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt kuflungr, grunnbetydning 'munk', til kufl; jf. kuvl
BETYDNING OG BRUK
om eldre forhold
 medlem av politisk parti som i 1185–88 kjempet mot Kong Sverre, ledet av den tidligere munken Jon Kuvlung