kutyme
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; kutymen, kutymer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kutymen
ubestemt form flertall
kutymer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kuty:`mə], [koty:`mə]
ETYMOLOGI
fra fransk coutume
BETYDNING OG BRUK
skikk
; sedvane
EKSEMPEL
-
vanlig kutyme
SITATER
-
et slikt andragende maatte behandles i direktionsmøte … man kunde ikke gaa frem utenfor kutyme
-
ved f. eks. Nationalteatret og Det nye teater er det dessuten kutyme at statistene får godtgjørelse for sine kostymer(Dagbladet 1933/164/2/1)
-
i århundrer fordret persisk kutyme at en kvinne holdt sitt hår og ansikt skjult for alle andre menn enn sin far, mann, brødre og onkler