kutikula
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; kutikulaen, kutikulaer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kutikulaen
ubestemt form flertall
kutikulaer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kuti´k:ula], [kuti:´kula]
ETYMOLOGI
fra latin cuticula, diminutiv av cutis 'hud'
BETYDNING OG BRUK
1
botanikk
hinne som dekker overhuden på alle blad og stengler på
en plante
2
zoologi
dekkende lag utenpå overhuden hos mange virvelløse dyr
SITAT
-
hudens kutikula