Det Norske Akademis Ordbok

kute

kute 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLkutet, kutet, kuting
preteritum
kutet
perfektum partisipp
kutet
verbalsubstantiv
kuting
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ku:`tə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
muligens beslektet med svensk dialekt kut 'pukkel', grunnbetydning i så fall 'gå bøyd, med krum rygg'
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
 løpe, renne av gårde (i full fart)
SITATER
  • saa kutet [ungene] omkring og var væk
     (Sigrid Undset Olav Audunssøn i Hestviken II 106 1925)
  • naa tok elgen til at kute
     (A-magasinet 14.04.1927/17)
  • [han ville] kute ned sjøveien
     (Magnhild Haalke Allis sønn 44 1935)
  • og gjetergutta deromkring dom kute tel og frå og bar med seg små lam-onger som gutten skulle få
     (Alf Prøysen Samlede viser og vers 2 17)