Det Norske Akademis Ordbok

kustus

kustus 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; kustusen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kustusen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ku´stus]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av kust med det latinske suffikset -us, muligens påvirket av latin custos 'vokter'
BETYDNING OG BRUK
tukt
SITATER
UTTRYKK
holde/ha kustus på
holde styr på
; ha kontroll over
; rå med
  • der holdes sandelig kustus i naturens husholdning deroppe i isødet
     (Otto Sverdrup Nyt Land I 298 1903)
  • kunne de ikke holde kustus på sin egen skole?
     (Johan Borgen Lillelord 280 1955)
  • han har ikke den kustus på klassen som han en gang hadde
     (Pål Gerhard Olsen Manndomsprøven LBK 1997)
  • det er ikke bare bare å holde kustus på et førtitalls barn
     (Liv Helene Willumsen Havmannens datter 49 1997)