Det Norske Akademis Ordbok

kustode

kustode 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; kustoden, kustoder
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kustoden
ubestemt form flertall
kustoder
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kusto:`də]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra italiensk custode; samme ord som kustos
BETYDNING OG BRUK
1 
særlig om italienske forhold
 oppsynsmann ved museum, kunstsamling e.l.
SITATER
  • kustoden saa med forstaaelsesfuld ærbødighed hen paa ham, fordi han var kunsthistoriker og gjorde notiser
     (Hans E. Kinck Naar Kærlighed dør 90 1903)
  • en elskverdig, gulltresset kustode slo kloen i meg
     (A-magasinet 29.11.1928/7 Chrix Dahl)
  • spøkefullt
     
    i mørket renner han rett i synet på min kustode som ramler bakover og går i gaten
     (Joachim Holst-Jensen Holst-Jensen ruller opp 89 1946)
     | gestapisten som våket over meg
1.1 
om katolske forhold
 person som har oppsyn med kirkens inventar (og samtidig er klokker)
2 
bibliotekfag, i eldre bøker
 første ord eller stavelse fra påfølgende side anbrakt nederst på en side under teksten