kuskus
substantiv
BØYNINGen; kuskusen, kuskuser 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kuskusen
ubestemt form flertall
kuskuser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ku´skus]
ETYMOLOGI
via tysk Kuskus, fra et indonesisk språk
BETYDNING OG BRUK
1
zoologi
dyr i slekten kuskuser
2
i flertall
kuskuser
zoologi
slekt av apelignende pungdyr med rundt hode, små ører
og en lang gripehale
; pungape
| vitenskapelig navn Phalanger