kurve
verb
MODERAT BOKMÅLkurvet, kurvet, kurving 
preteritum
kurvet
perfektum partisipp
kurvet
verbalsubstantiv
kurving
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ku`rvə]
BETYDNING OG BRUK
refleksivt
kurve seg
gå, forme seg i bue(r)
; bukte seg
; svinge seg
SITATER
-
jeg så nakken hennes, hvordan den kurvet seg med de viktigste og vakreste virvlene i kroppen hennes
-
bussen [tok] fatt på en smal grusvei som kurvet seg som en tynn tråd over Las cardas-fjellet(Pedro Carmona-Alvarez Rust LBK 2009)